Höst i hagen...

To nye blomsterbed...

 Det herlige tredekket rund bassenget er ferdig, og det ble nesten finere enn jeg hadde drömt om!
Nå trenger vi bare noe grönt som kan ramme inn det hele.



Altså allierte jeg meg med Prinsen  (den mellomste gravemaskinen) og så gravde vi et relativt stort, men likevel litt lite, blomsterbed ved tredekkets begynnelse (eller slutt).

BED NR 1

  
Forelöpig ser det ikke så voldsomt ut. Men jeg og Lilleprinsen har fremdeles denne hemmelige visjonen om en jungel...

Og jeg kan med letthet forestille meg hvordan dette kommer til å se ut om et år eller to.

Mens jeg og Prinsen gravde og plantet, snekret Drömmeprinsen kjapt og effektivt ihop en koselig trekasse som passer perfekt til tredekket. 

Nå mangler her stort sett bare noen kanter og litt mere jord.

BED NR 2

 Dette prosjektet har jo pågått noen uker. Nå er det antagelig noen som sitter og tenkter at det ikke er lurt å lage blomsterbed under et tre. Men noen ganger må man bare pröve - og eventuelt feile - selv.
Plantene (noen ganske små Hosta og noe store valmuer) har klart seg kjempefint her mesteparten av sommeren, og det må jo väre et godt tegn.

Valmuen begynner vel ärlig talt å bli en smule sliten, men det har nok mer med årstid og temperatur å gjöre, enn med plassering, tror jeg.
Syns at frökapslene er så vakre! De åpner seg, så det blir små huller under "hatten" når fröene er klare. Jeg har samlet en hel masse, som jeg tenker spre litt her og der til våren.

Forleden dag la jeg mitt livs förste brostein. Egentlig lå de der rundt treet allerede. Men de måtte jo få en ny bane, i og med det nye bedet.
Jeg og Prinsen, gravde, la sand og satte stein. Ikke etter alle kunstens regler, men helt etter beste evne.
Og det ble vel kanskje litt si og så; litt opp og ned. Visse steder lå det rötter i veien, sånn at vi ikke kunne grave dypt nok. Men det skal nok bli fint til slutt. Når det blir ferdig.

Det blir mer og mer tydelig at vår hage er en klatrende hage. Jeg elsker alt som klatrer. Särlig prydbönnene har blitt en favoritt, men alt som klatrer er bra.
Vi har en "vegg" ut mot gaten, som helst skal vokse igjen helt. Men valget av vekster er liiiitt begrenset, ettersom Drömmemannen helst vil ha myke vekster som ikke kan komme til å lage riper i  campingvognen (som står på andre siden av ameringsjerns-espaljé-gjärdet).

Alt i alt har det värt en herlig sommer, men bare så altfor kort!
Jeg satt en kveld i forteltet på campingplassen, og tenkte på hvordan barndommens somrer liksom varte evig. Funderte på om mine barn også opplevde det sånn.
Og så ett par dager senere kom Prinsessen - på ti og et halvt - og sa :"Mamma, det föles som at vi har värt her en evighet. Jeg kan nesten ikke huske hvordan det var hjemme." Hun lengtet hjem, sa hun, men samtidig ville hun ikke at feriene skulle ta slutt.
Kanskje en perfekt sommerferie-fölelse når man fremdeles er så liten at sommeren nesten varer for evig...

Håper at dere også har hatt en fin sommer!