VAH?
Her i Sverige vab'er vi når vi er hjemme med syke barn; altså Vård Av sjukt Barn. I dag kan man si at jeg vah'er, ettersom jeg har fått fri fra jobben for å pleie syk (men tidvis VOLDSOMT pigg) hund. Gruet meg litt for å ringe til sjefen og be om fri for å väre hjemme med hunden. Er ikke alltid så lett å få vikar, og da er man ikke hjemme med god samvittighet i tid og utid. Men når jeg la fram saken, og avsluttet med at:"Det er jo egentlig bare en hund..." Mente sjefen at "sånn kan man jo ikke se det!". Herlig"
De förste dagene var hun ganske slapp og trist, og antagelig var det bra at hun ikke hadde så mye energi. Hun lå mest og småsov, eller koset med ungene.
I går var hun derimot MYE piggere! Og det er jo kjekt. Men samtidig föles det litt skummelt med for mye hopp og sprett når operasjonssåret fremdeles er så nytt.
Ska bli godt når hun kan slutte med kragen. Det går i grunnen veldig greit, bortsettfra at hun slår i over alt. Hun har absolutt ingen kontroll med hvor kragen begynner og slutter, og altså blir det en hel del kollisjoner i löpet av en dag.
Men ellers går det greit å få den på henne, og den virker ikke väre til noen större plage.
"Problemet" for min del består jo rett og slett i at så lenge hun må ha kragen, er det fremdeles en viss risk forbundet med operasjonssåret. Og så må vi selvfölgelig passe henne hele tiden, når hun ikke har den på.
Jeg tar den av når hun skal ut og tisse (det er nesten umulig å snuse seg rundt i hagen med hodet i en trakt). Vilket altså innebärer at jeg må passe henne hele tiden. Og det er nok flere som lurer på hvorfor i all verden jeg står og henger i hagen i seks-halvsyv-tiden på morgenen. I går hadde klokken knapt passert halv seks, för jeg gav opp og fulgte henne ut.
Og så er det jo så bra at vi har sensor-lamper i hagen. Og en hekk ut mot veien som ikke er så höy. Så når jeg og Nelly kommer ut, tennes lampene. Og så forsvinner Nelly bak hekken. Og det man altså ser, er meg. Som står ganske stille på flekken og fryser. Klokken halv seks om morgenen. I syv minusgrader. Funderer litt på å i allefall sett ut en stol, så man i det minste kan sitte der ute i halvsövne, mens hun snuser seg gjennom hele hagen.
Og her er julens siste amaryllis. Koselig å ha noe som blomstrer. For ellers er det altså ganske tomt her. Vi begynner helt klart å se slutten på malerprosjektet, og det er godt. Nå er det bare en stor vegg igjen å male. Og så lister og dörer. Men når det er klart, så skal jo alt settes på plass igjen. Planen er å sortere bort halvparten under veis. Det er jo når man flytter eller pusser opp, som man ser hvor forferdelig masse greier man har.
Jeg skrev et innlegg for en stund siden om kjöpestopp. Det var vel litt för jul, når sånt er som minst aktuelt å gjennomföre. Men nå föles det mer og mer som det eneste rette! Huset er, som sagt, allerede fullt av altfor mange saker. Så hvorfor blir det sånn at man stadig har et önske om mer?
I mange år har jeg handlet nesten alle klär til barna i bruktbutikker. Det finnes en her i Staffanstorp som har alt mulig til en billig penge (Lottes Nr 2.)
Og i Lund finnes Busbra barn der man kan finne finere merkeklär til de håpefulle.
Men kjöpestopp var det, ja. Jeg har vel tenkt at selv om jeg kanskje ikke helt kan slutte å handle sånt som egentlig er "unödvendig", så kan jeg jo i det minste begrense meg til å bare kjöpe brukt. Jeg tror at det får bli siste ordet for i dag. Fra og med nå er altså ambisjonen å ikke handle mer nytt (om det ikke er tvingende nödvendig).
Ha en fin dag!