Nå har vi jo ingen "naturlig höyder" i vår hage. Hvis man klatrer opp på garagetaket får man sikkert fin-fine bilder inn i naboens hage, eller den andre naboens soverom. Eller muligens av vår lille, kaotoske bakside. Men nå var det jo ikke dette jeg ville vise (denne gangen). Altså klatret jeg opp i plommetreet istedet.
Jeg kan ikke huske sist jeg klatret. Jeg kjente nesten med det samme at det må väre veldig lenge siden... Nede fra bakken er ikke plommetreet så veldig höyt...
Men når man sitter i treet, så er det plutselig uendelig langt ned!!!
Og noen "oversiktsbilder" kan man vel ikke påstå at det ble...
Og hvordan skulle man komme ned igjen???! Jeg tok meg i å håpe at ingen så meg. At iallefall ingen tre-klatrende vesen så meg!
Jeg fölte meg som en kattunge (nåja) i toppen av et veeeldig höyt tre. Og hit opp hadde jeg klatret helt frivillig.
Vel-vel. Det var bare å klatre så langt ned man kunne komme, og så hoppe.(og ned kommer man jo alltid, var det én som sa.)
Og selv om det ikke blomstrer helt sånn som jeg hadde tenkt meg over alt, så er altså tredekket rundt bassenget ferdig. Og jeg har fått et lite "skjul" der jeg kan stable tomme potter.
Så nå har vi en litt villvokst, småkaotisk hage, med flere nye bed og samtidig en hel del "orden og struktur" i og med tredekke, kassene, spaljéene og andre tydelige avgrensninger.
Den syke har blitt mye bedre. Nå har hun begynt å "buse" igjen; er leken og litt rampete på samme tid, og det er så herlig å ha vår "gamle" Nelly tilbake!
Og dere har nok rett i at det har skjedd mye i hagen siden dere var her. Og så har vi massevis av nye planer på gang.
Men på én måte er jeg faktisk nesten litt fornöyd med at hösten närmer seg. Fikk katalog fra "Stoff og stil" i posten forleden dag. Skal kose meg med den en dag jeg har tid.
Ha en fortsatt god helg, alle sammen!!! Klem-klem!