Keiserkronen har blomstret over for i år, men egentlig er den nesten like vakker nå! Disse må det bli flere av!!!
Mange av bedene har blitt litt overgrodd og rotete. De siste ukene har det vekslet mellom varmt og vidunderlig varm, og alt vokser så det knaker. Det gjör også ugresset, dessverre. Men jeg har bestemt meg for å lukke öynene litt for det jeg ikke får gjort. Livet blir litt lettere da ;)
Den ene vinranken har fått flytte ut, og den ser ut til å trives bra i villnisset av akeleier og klematis.
Den ene vinranken har fått flytte ut, og den ser ut til å trives bra i villnisset av akeleier og klematis.
Som sagt så hadde jeg behövd en ordentlig oppryddning i hagen. Men tid og ork rekker ikke til, så det får komme på litt sikt.
Dette bedet er uansett ett av mine absolutte favoritter i hagen! Med fire (eller fem?) ulike peoner, blir her helt paradisisk om noen uker! Er så glad i alliumen også, selv om jeg egentlig syns at det burde värt mange flere som blomstrer.
Dette bedet er uansett ett av mine absolutte favoritter i hagen! Med fire (eller fem?) ulike peoner, blir her helt paradisisk om noen uker! Er så glad i alliumen også, selv om jeg egentlig syns at det burde värt mange flere som blomstrer.
Her har jeg en koselig liten krok. Når jeg bare blir ferdig med å plante ut alle sommerblomster, og altså får ork til å rydde litt.
Solhattene har overvintret i potter i uterommet, og det viste seg å väre veldig lurt, for disse har kommet mer enn dobbelt så langt som dem som måtte klare vinteren ute.
Solhattene har overvintret i potter i uterommet, og det viste seg å väre veldig lurt, for disse har kommet mer enn dobbelt så langt som dem som måtte klare vinteren ute.
Som en akvarell, selv om de synger på siste verset.
Lenge har jeg hatt EN iris i hagen. Den har vokst en del med årene, men gleden var likevel stor når en i 'hagegruppen' her i Staffanstorp bestemte seg for å gi bort sine. Jeg grov opp så mange jeg kunne uten å väre grådig, og snart blir det blått i blått i flere av bedene.
Enda en kosekrok i hagen. Midt på sommeren kan jeg ofte sitte her helt uforstyrret, i skjul av en vill stokkrose-vegg.
Vallmuene har blitt enda en favoritt i hagen, selv om de ikke alltid har den fargen jeg skulle önske meg. Denne rosa er så vakker, og passer til det meste i hagen.
Disse orange er ikke like harmoniske, men jeg klarer ikke kvitte meg med dem.
En eller annen gang skal jeg ha et eget vallmue-bed... Men forelöpig gleder jeg meg over dem som dukker opp på selv-valgte plasser. Tross tidvise farge-kollisjoner.
Håper resten av uken blir fin!!!